Kunnskapsforlaget ble etablert i 1975 som et interessentskap mellom de to forlagene H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) A/S og Gyldendal Norsk Forlag A/S , men har røtter tilbake til 1905.
Dagens Aschehougs og Gyldendals Store norske leksikon er en direkte etterfølger av Illustreret Norsk Konversationsleksikon (senere Aschehougs konversationsleksikon) hvis idé ble avfødt av selvstendighetstanken og oppløsningen av unionen i 1905. Samme år satte datidens William Nygaard i gang arbeidet med å skape et selvstendig nasjonalt leksikon. Målet for leksikonet var å gi et betydelig bidrag til styrking av norsk identitet og nasjonalfølelse. Leksikonet utkom i til sammen 5 utgaver, den siste avsluttet i 1972.
Gyldendal Norsk Forlag utga sitt første leksikon i 1930-årene, mens det første Gyldendals Store Konversasjonsleksikon utkom først i 1960. Gyldendals store leksikon utkom komplett, noe som sammen med den kommersielt og folkelig orienterte profilen ble et av forlagets store konkurransefortrinn. Leksikonet kom i til sammen tre utgaver, den siste i 1972.
Både for Aschehoug og Gyldendal var leksikonvirksomheten en økonomisk suksess. Verkutgivelsene var imidlertid knyttet til svært store investeringer for forlagene. Dette var bakgrunnen for dannelsen av interessentskapet Kunnskapsforlaget i 1975. Gjennom samordning av forlagenes aktiviteter for redaksjon, produksjon, markedsføring og salg ønsket man å redusere risiko, og dermed sikre fortsatt utgivelse av store kunnskapsverker for fremtiden. Gjennom Kunnskapsforlaget slo eierne sammen sine satsinger på alfabetisk ordnede bøker og verker, først og fremst de store leksika, men også andre oppslagsverk samt fremmedspråklige og norske ordbøker. Den fremste av disse Gyldendals ”blå ordbøker”, som har eksistert siden 30-tallet. Ved opprettelsen overtok Kunnskapsforlaget denne serien og andre ordbøker utgitt av Aschehoug og Gyldendal, senere også oppslagsverk fra forlag eierne har kjøpt opp. Ordbokporteføljen er den største i Norge og omfatter ved siden av den blå serien også Lingua-serien, Bokmålsordboka, Norsk Riksmålsordbok og Tanums store rettskrivningsordbok.
I 1978 startet utgivelsen av Aschehoug og Gyldendals Store norske LEKSIKON. Leksikonet ble en stor kommersiell og økonomisk suksess, og har gjennom 3 utgaver i årene 1977-2004 har det blitt solgt mer enn 250.000 sett. Mot slutten av 90-tallet falt salget kraftig, primært knyttet til fremveksten av Internett, noe som ledet forlaget inn i en dyp økonomisk krise. Det ble i den forbindelse innledet dialog med myndighetene for å få sikret fremtidig forvaltning av leksikon-basen. I stedet ble det Institusjonen Fritt Ord som i juni 2002 ga tilsagn om 10 millioner kroner i støtte til en ny utgave av Store norske leksikon. Den nye utgaven ble lansert i tilknytning til jubileet for unionsoppløsningen i 2005 og markerer at det er 100 år siden arbeidet med første store norske konversasjonsleksikon ble igangsatt. Den nye utgaven vil være komplett i 2007.
Etter hvert har forlaget fått et bredere utgivelsesspekter, med bl.a. atlas, ettbinds faktabøker og flere flerbinds leksika (Store medisinske leksikon, Norsk biografisk leksikon og Jakt, fiske og friluftsliv i Norge) samt kunnskapbøker for barn. Fra 2001 har forlaget hatt en vellykket satsing på kunnskapsorienterte brettspill – deriblant språkspillet New Amigos og Det Store norske spillet, På boks-serien og andre kunnskapslek-produkter. Siden 1990-årene har Kunnskapsforlaget også satset på elektroniske oppslagsverk.Hovedproduktene i dag utgjøres av betalingstjenestene www.storenorskeleksikon.no og www.ordnett.no
Kunnskapsforlaget har gjennom hele sin historie skilt seg fra de fleste andre forlag ved å besitte et eget salgsapparat i tillegg til salg gjennom bokhandlere, og har i dag et salgsapparat bestående både av ansatte TM-selgere og direkteselgere, i tillegg til direktesalg via Internett og direct mail. | 