Trond Berg Eriksen - Leksikon for et nytt århundre
Kjære statsråd, kolleger, mine damer og herrer!
På en eske med amerikansk frokostblanding fant jeg en gang to buttons med påskriftene: ”New Improved” og ”Made the Old Fashioned Way”. Uansett hvor paradoksale disse påskriftene fortoner seg i sammenstilling, passer de godt på Store Norske slik som leksikonet presenteres i dag. Verket er nytt og forbedret, men likevel laget etter gammel oppskrift. Et godt leksikon skal gi de siste informasjoner, holde historien levende og aller helst foregripe det som først vil vise seg rundt neste sving.
Av en eller annen grunn blir jeg, som hovedsakelig er opptatt av eldre historie, stadig utspurt om fremtiden. Hvordan vil det gå? Du som har studert så mange forandringer – sier de - hva kan vi vente oss? Informasjonsmarkedet er i en rivende utvikling, det globaliseres og omformes løpende, som alle vet, av nye teknologier. I leksikonbransjen er spørsmål om utviklingsretningen særlig presserende, fordi man i et leksikon både skal oppsummere det man vet og - etter evne - foregripe behov som vil melde seg i bokverkets levetid. Jeg har hatt gleden av å gi råd både i forbindelse med den forrige utgave og den nærværende av Store Norske. Det er bare syv år siden den tredje utgaven av verket ble avsluttet, men det nye krevde likevel en drøfting av ganske nye premisser for kunnskapsverkets oppgaver i en multikulturell situasjon.
Det er noe medrivende ved slike prosjekter, fordi de oppfordrer til en tenkning som både er langsiktig og inkluderende. Redaksjonsrådet, som jeg har ledet, er nettopp et forum for kritiske innvendinger, en forsamling av lesevante mennesker som søker balansepunkter, sunn fornuft og tydelighet. Hvordan skal man gjøre seg forstått for et allment publikum? Hvordan skal man forene det faglig tillitvekkende med det umiddelbart forståelige? Hvordan vil vi at kontroversielle saker skal fremstå i et verk som ”alle” skal ha nytte av? Om vi skal ramme det som kan oppfattes som ”rimelige balansepunkter” når det gjelder verdireferanser og gyldige perspektiver på det norske samfunnet og den store verden, skyter vi selvsagt på en elg som løper, og vi skyter fra en stilling som er i stadig bevegelse. Derfor har det vært storartet å oppleve så mye kyndighet og sunn sans samlet på ett brett som i dette redaksjonsrådet.
Ekstreme og oppsiktsvekkende synspunkter kan man kjøpe hver morgen for kr. 10. De opprørske og anpustne stemmer er som regel overvudert i vår samtid. Det som virkelig er vanskelig - sier min gamle studiekamerat Aristoteles - er å formulere det alle opplever som sant, det alle er enige om. Å lage en jubileumsutgave av et leksikon høres kanskje noe tilbakebeskuende ut, men jeg har sjelden sittet i en gruppe hvor det har vært så mye utviklingstro og fremtidsbegeistring som i dette redaksjonsrådet. Vi har vist hverandre de nye mobiltelefonene våre og utvekslet nettadresser med de nykonfirmertes begeistring.
Likevel kan ingen av oss si noe om hva som vil komme til å skje på informasjonsmarkedet i årene fremover. Det beste man kan gjøre er å formidle en åpen og positiv holdning til de endringer som vi likevel vil bli utsatt for. Vi vil stadig tydeligere merke at utviklingen har forflyttet seg fra biologien til historien og det sosiale rom - og derfra videre til informasjonssfæren. På det første feltet gikk utviklingen temmelig langsomt. I samfunnets historie er den gått noe raskere. Og informasjonssfæren eksploderer mens vi deltar i den fra dag til dag. Det spetakkelet vi er storøyde vitner til, er imidlertid mer forunderlig og mirakuløst enn egentlig truende. I så måte har både arbeidet i redaksjonsrådet og med den faste staben vært et oppløftende og beroligende lærestykke - i det minste for meg personlig. Vår oppgave har ikke vært stort annerledes enn deres som lager amerikanske frokostblandinger: ”New Improved” - ”Made the Old Fashioned Way”.
La meg presentere medlemmene av redaksjonsrådet for dere:
Sissel Nilsen, direktør ved Nasjonalbiblioteket i Oslo, som blant annet har innhentet seg stor fortjeneste ved å bidra til at de store oppslagene i verket fikk ferske litteraturlister.
Kirsti Strøm Bull, professor i jus ved Universitetet i Oslo, som vet alt om samerett, helsepolitikk og Nord-Østerdalen, og som alltid er en klippe av sunt vett.
Åsne Seierstad, journalist og forfatter, som har vært vårt ungdomsalibi, et oppkomme av friske ideer og vår utsendte medarbeider i alle verdensdeler.
Kåre Willoch, Norges statsminister 1981-1986, som har et imponerende administrativt overblikk - også over kunnskapsuniverset. Willoch er et presisjonsinstrument som er akkurat så nøyaktighetssøkende som en leksikonkritiker skal være.
Lars Walløe, professor i fysiologi ved Universitetet i Oslo, som har en utrolig bredde i sine naturvitenskapelige interesser og som - i de to utgavene av Store Norske som vi har samarbeidet om - virkelig har gitt leksikonet et betydelig løft på disse feltene.
Jeg vil takke medlemmene av rådet for innsatsen så langt, og på vegne av rådet vil jeg takke den faste staben for det privilegium det er å få lov til å følge et slikt felttog på nært hold i forberedelser og gjennomføring. Vi har oppdaget hvor grundig feil han tok mannen som sa: ”An encyclopedia is a system for collecting dust in alphabetical order.” Dust eller ikke dust - et leksikon er et spennende hus som alle vil ha glede av å besøke.
